Pannekaker og prokastinering

Prokrastinering er et uttrykk innen psykologien som innebærer utsettelse eller unnvikelse av en handling som skal avsluttes. Dette innebærer at fokus forflyttes til andre handlinger som vil føre til at personen ikke får utført påbegynte arbeidsoppgaver. (Kilde: www.wikipedia.no)


I morgen har jeg to eksamener. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva de kommer til å  dreie seg om, da jeg nødig vil at dere skal kjede dere like mye som meg. Selv om det ikke er så veldig mye å lese på, og det nå en gang er slik at det jeg ikke kan nå er det for sent å lære seg, burde jeg strengt tatt i skrivende stund lest over notater, utdelte papirer osv. Men så fikk jeg henvendelse fra en fan! Tenk det! Og når fansen (eller fanen i ental) ber om nye innlegg, da kan man jo ikke nekte.


Det passet jo egentlig perfekt. Som John Perry påpeker i sin fremragende artikkel fra 1996 "How to procastinate and still get things done" er det mye lettere å få gjort ting om de ikke står øverst på lista over viktige gjøremål. Om å vaske klær står øverst på lista vil det for en typisk prokastinerer (som meg selv) være vasnkelig å få gjort akkurat det. Men så fort noe annet kommer høyere opp på lista, som feks å skrive en skoleoppgave, vil det bli veldig lett å få  slengt de klærne inn vaskemaskina. Så siden jeg lenge har tenkt at jeg burde skrive et nytt blogginlegg, ble det kjempelett nå som eksamen nærmer seg med stormskritt.


Men for å blogge måtte jeg gjøre noe jeg kunne blogge om. Så jeg lagde pannekaker! (Jeg var ute og spiste lunch med jentene tidligere i dag, men glemte dessverre å ta bilder, så kunne ikke blogge om det :( ). Jeg tok masse bilder under prosessen slik at jeg ved hjelp av disse kunne vise trinn for trinn hvordan jeg gikk fram som i en ekte bakeblogg. Dessverre ødela instagram alt, og det eneste bilde som ble lagret var dette:

Pannekake numero dos, ikke verst?

Et referat av hvordan jeg lagde pannekaker uten bilder blir rett og slett for kjedelig og jeg har såpass tro på dere at jeg tenker dere klarer å lage pannekaker uten min hjelp. Men jeg kan nevne at jeg brukte den eminente stavmikseren jeg fikk av min kjære mormor til jul, for å unngå den minste lille klump i røra. Jeg har heller ingen bilder av det ferdige resultatet, da jeg  var for ivrig etter å spise herligheten til å tenke på blogging. Jeg valgte å smøre nutella på alle tre pannekakene jeg skulle spise selv, noe jeg angret på halveis ut i nummer to. Til slutt måtte jeg kapitulere, det var sterk kost. Men gud så godt! De resterende ga jeg til roomien, og jeg lot han få de fineste. Mer fordi jeg ikke ville at han skulle tro jeg er talentløs når det kommer til pannekakesteking enn for å være snill. 

Nå må jeg tilbake til lesingen, ha en flott kveld og en god eksamenstid. Takk for meg heihei!