Min venn TV og meg

For de som kjenner meg er det ikke noen hemmelighet at jeg er litt av en TV-slave. (Om du ikke kjenner meg vet jeg ikke hvorfor du leser denne bloggen, men hjertelig velkommen skal du være!). Slave synes jeg forresten blir et litt for sterkt ord. La meg rette det til entusiast. Jeg vil si at det i større grad er entusiasme enn avhengighet som driver meg til denne "aktiviteten".

En av de tingene jeg liker spesielt godt med å se på TV, er at det krever minimalt av deg (dette gjelder selvsagt ikke alle typer serier, jeg hadde blant annet store problemer med The Wire, noe som fremdeles gnager i sjela mi. Jeg skal prøve igjen, jeg lover..). Jeg er veldig glad i å lese bøker, men ofte (ok, nesten alltid) er det tv'en som vinner. Et godt et eksempel på dette er da jeg og AC bodde sammen i Paris. Hver gang vi skulle ta oss en velfortjent hvil (og jeg sier dere, sjeldent har hvilene vært så velfortjente), la AC seg til rette og leste bok. Jeg på min side plugget i øreproppene og satte i gang Bokprogrammet i NRKnettv. Hans Olav Brenner inspirerte og engasjerte meg, og listen over bøker jeg kunne tenke meg å lese ble bare lengre og lengre. Problemet var jo bare det at jeg aldri fikk lest, bortsett fra på metroen til og fra skolen, da det var TVfri sone. Så mens AC avsluttet bok etter bok, satt jeg der med det imaginære skjegget i postkassa og med en lang liste over bøker jeg skulle ønske jeg hadde lest.

Man skulle jo tro at nå som jeg igjen er i utlendighet ville det bli mindre TV-titting. Faktum er at jeg ved hjelp av alle nettv-kanalene (ja, jeg har tilogmed annskaffet meg TV Norge-abonnement, kunne jo ikke la en hel sesong 4stjerners middag glippe mellom hendene på meg) får med meg alt nødvendig + litt til. Samtidig har jeg tilgang på den franske nettven, og jeg kan love dere at der er det mye snacks!
Bekymre dere imidlertid ikke, jeg gjør andre ting også, og med med all fleksibilitet og valgfrihet nettven gir, lar jeg aldri TVen gå ut over andre aktiviteter (bortsett fra leksene og tidligere nevnte lesning av skjønnlitteratur så klart).

Nå er altså mandagen kommet, og en ny TVuke er straks i gang. Spesielt gleder jeg meg til Brille, og TV3s nye storsatsing; Hellstrøm inviterer. Hadde dette vært en ordentlig god blogg hadde jeg spurt: "hva skal dere se på TV i kveld?", men det tror jeg at jeg skal la være. Uansett, kos dere uansett hva dere skal se på, og det med god samvittighet!

                                                                   Foto: TV3

http://parisvsnyc.blogspot.com/

Fantastiske nyheter!

Som den hipsteraktige ungjenta jeg er har jeg startet en blogg. Jeg har jo tidligere sammen med min partner in crime; Anna, hatt stor suksess med bloggen annaetmarianne, også den med hovedsete i Paris. Dette var en blogg full av flotte bilder og gøyale kommentarer. Denne bloggen har jeg i utgangspunktet startet for å få skrevet litt (jeg kunne selvsagt skrevet uten å publisere det på world wide web). Hva jeg skal skrive om er hittil uvisst, men la oss håpe inspirasjonen kommer over meg. Jeg kan iallefall love et kåseri med utgangspunkt i suksessprogrammet 4 Stjerners Middag. 

Man skal jo aldri starte en tale med å si "Jeg er ingen taler", så jeg vil heller ikke starte denne bloggen med å sette spørsmålstegn ved mine evner. Det er forresten alle klisjeers onkel å starte talen med å si at man ikke skal si at man ikke er noen taler. I det hele tatt å ta opp dette temaet er rimelig klisjefullt. Men hallo, jeg liker egentlig klisjeer ganske godt, det er jo tross alt en grunn til at de har blitt klisjeer (dette er selvsagt den eldste klisjeen av de alle). 

Feirer den nye bloggen med å legge ut et bilde av den nyeste t-shorta mi